Hvordan bestå exphil?
Har du eksamensnerver? Masterstudent i filosofi og tidligere skriveveileder Ragna Neraal gir deg rådene du trenger til exphileksamen.
Hvordan skrive en argumenterende tekst
Hvis du tar seminarvarianten i exphil vil hjemmeeksamenen din blant annet bestå av et langsvar i form av en argumenterende tekst. Det å skrive argumenterende for første gang kan være vanskelig. Selv synes jeg det fortsatt er utfordrende, sier Neraal.
Målet med den argumenterende teksten er å overbevise leseren din om at den faglige mening din er verdt å lytte til – du skal overbevise leseren om at du har rett.
Så hvordan gjør man det?
I langsvaret er det nemlig vanlig å ta tydelig stilling, så man må tørre, eventuelt orke, å finne ut hva man selv mener om filosofiske teorier og ståsteder.
Skriveprosessen begynner lenge før du hagler løs på tastaturet på eksamensdagen. I forberedelsene dine bør du notere ned de teoriene som virker mest overbevisende for deg. Da får du mer tid til å skrive en god tekst, og ikke lete etter fagstoff, når tiden er knapp på eksamensdagen.
I en argumenterende tekst skal du tørre å ha en mening.
- Ragna Neraal
3 tips til eksamen
1. Du kan velge mellom ulike oppgaver på eksamen. Velg det du synes er mest interessant. Det er lettere å skrive et langsvar om du er engasjert. Og du? Husk å les oppgaveteksten nøye sånn at du får svart på alt den ber om.
2. Vær tydelig fra start. Innledningen i oppgaven bør si noe om hva hovedpåstanden i teksten din er. La oss komme med et eksempel:
«I denne teksten argumenterer jeg for at utilitaristisk lykkeforståelse ikke plukker opp hvorfor lykke er meningsfullt for den som er lykkelig»
I denne setningen har du introdusert meningen din, og kommet med en faglig vurdering: lykkebegrepet har problemer. Dette gir leseren en tydelig pekepinn på hvor du vil i oppgaven. I resten av oppgaven handler om å gi leseren det de trenger for å kunne akseptere meningen din.
3. Se etter forskjeller blant filosofene. Ulike perspektiver er utgangspunktet for en argumenterende tekst, og motstridene meninger er et godt sted å starte. Du kan argumentere for at én av sidene er mest riktig. Det kan for eksempel gjøres ved å «bevise» at kritikken som ofte rettes mot «din side» ikke holder vann.
I denne teksten argumenterer jeg for at utilitaristisk lykkeforståelse ikke plukker opp hvorfor lykke er meningsfullt for den som er lykkelig
- Ragna Neraal
Synes du det er vanskelig å gjøre deg opp en mening?
To bekymringer som går igjen hos studentene er at de hverken vil virke for bastante og kritiske til en kjent filosof, eller at de ikke vet helt hva de mener om det filosofiske temaet, sier Neraal.
Hvis du synes det er vanskelig å være enig med én av sidene i den filosofiske drøftingen, går det alltids an å argumentere for en nyansert posisjon om at “begge sider” har særlige utfordringer. Det er det nettopp denne meningen du skal overbevise leseren om at stemmer – og lesere blir som regel overbevist av faglige grunner og ved at du viser hvordan mulige motargumenter kan svares på.
Husk at en drøftende tekst er nettopp det, og ikke en oppramsing av kjente teorier og filosofer.
- Ragna Neraal
Når du leser om ulike teorier, kan de vekke ulike følelser i deg. Vi bør være nysgjerrige på intuisjonene våre og undersøke dem videre, sier Neraal. Kanskje setter de deg på sporet av relevante hensyn man bør ta i diskusjonen. Ved å lese pensum nøye kan du finne at andre filosofer har ment lignende ting som deg – med en mening og faglig begrunnelse, har du et faglig argument.
Ellers er det godt det snart er ferie, og før den tid: lykke til på eksamen!